Viktige konsekvenser av CSRD du må være klar over

hand-touching-grass
Skrevet av
Maria Svanberg
Lesetid
3 min

Økte krav til bærekraftsrapportering innebærer en rekke endringer som selskaper må forberede seg på så snart som mulig. De nye vilkårene innebærer en endring for mange selskaper og konsern. Cecilia Almér, bærekraftsekspert i Stratsys, trekker her frem ni viktige aspekter som vil påvirke mange selskaper i 2024 og fremover.

1. Forståelse

Målet med mer omfattende krav til bærekraftsrapportering er å øke transparensen og sammenlignbarheten - og dermed også redusere forekomsten av grønnvasking. Det er viktig å sette seg inn i hva de nye lovkravene betyr for virksomheten din så tidlig som mulig; Når vil vi bli berørt av kravene? Tilhører vi en gruppe som er ansvarlig for rapporteringen, eller gjør vi det selv?

I første omgang er det større organisasjoner som vil bli berørt av CSRD, men også små og mellomstore bedrifter må lese seg opp og begynne å forberede seg.

2. Behov for kompetanse

Nye lover og regler krever oppdatert kompetanse. Hvordan er kompetansesituasjonen i organisasjonen vår? Hvem overvåker og har kunnskap om bærekraftskravene? Det er behov for en omfattende profesjonalisering, både i offentlig og privat sektor. Mange virksomheter vil ha behov for ekspertrådgivning, men også intern kompetanseutvikling er nødvendig for å lykkes med bærekraftsarbeidet.

3. Styrets ansvar

Styrets ansvar for bærekraftsarbeidet øker med CSRD - de er ansvarlige for at rapporten utarbeides, at den er i tråd med kravene, og at innholdet er korrekt og nøyaktig. Med dette følger behovet for å sikre bærekraftkompetanse både i styret og i ledergruppen. Kunnskap og forståelse skaper forutsetninger for en proaktiv tilnærming til bærekraftspørsmål - samt integrering av disse i forretningsmodellen og strategien.

Cecilia_Almer_Stratsys (1)
Cecilia Almér, bærekraftsekspert i Stratsys

4. Økt tverrfunksjonelt samarbeid

Når rapporteringskravene øker, må flere kompetanser og roller involveres i bærekraftsarbeidet, og tverrfunksjonelt arbeid blir stadig viktigere. Arbeid med bærekraft, risiko, internkontroll, økonomi, innkjøp, kvalitet; og selvfølgelig helse, miljø og sikkerhet, henger sammen. Det er viktig å skape gode muligheter for samarbeid innad i organisasjonen. Det er behov for gode forutsetninger for å kommunisere, forstå hverandre og samarbeide for å støtte opp om mål og tiltak, men også for å få i gang lagånden.

5. Ansvarsfordeling

Bærekraftsjefen vil ikke kunne gjøre alt dette alene - det er heller ikke meningen at han eller hun skal kunne løse det helt selv; en del av ESRS-ånden er at ledelsen og styret skal involveres, og at bærekraftsarbeidet skal gjennomsyre hele organisasjonen.

For å få hele bærekraftsarbeidet til å fungere må ansvaret fordeles. Det må tas beslutninger om hvem som skal ha ansvaret for bærekraftsrapporteringen, og det er ikke nødvendigvis bærekraftsansvarlig. Bærekraftsteamet må konsentrere seg om tiltak og fremdrift; i stedet for å henge seg opp i rapporteringskrav. Økonomiteamet, derimot, er vant til datahåndtering, har allerede interne kontrollprosesser på plass, og er kanskje bedre rustet til å ha ansvaret for å holde rapporteringen samlet. Nøkkelen er å finne ut hvor ansvaret ligger - og dette vil sannsynligvis være forskjellig fra bedrift til bedrift.

6. Økt bruk av kunstig intelligens

Mulighetene med kunstig intelligens utvikler seg raskt og brukes allerede til å samle inn data. Alt tyder på at det vil fortsette i den retningen fremover. I tillegg til å øke effektiviteten i selve bærekraftsprosessene, er oppsummering av rapporter, oppdagelse av avvik og analyse av data viktige bruksområder. Det er høyst relevant å spørre seg hvordan AI kan implementeres for å effektivisere bærekraftsarbeidet i organisasjonen din.

7. Verdikjede, aktsomhetsvurderinger og tredjepartsrisiko

Kartlegging av verdikjeden og bevissthet om påvirkninger, risiko og muligheter som finnes eller har potensiale til å oppstå, er ytterligere områder som mange selskaper må forbedre. Håndtering av tredjepartsrisiko og -påvirkning i verdikjeden er ikke bare en strategisk prioritet, men også et krav på områder som due diligence, vurderinger av klimaendringer og EU sin taksonomi. Start med å forstå konteksten i hele verdikjeden, lag en liste over påvirkninger, risiko og muligheter, og skaff deretter data. Forståelse på tvers av verdikjeden krever god koordinering mellom funksjoner som innkjøp, anskaffelser, risikostyring, informasjonssikkerhet osv.

8. Ikke mist fremdriften

Hold koken i overgangen! Det krever innsats å ikke la seg rive med i datainnsamling og opplysningskrav. Hold fokus på det store bildet: Hvorfor gjør vi dette? Hva er formålet? Hva kan vi oppnå? Det er et spørsmål om å være progressiv eller reaktiv. Å handle er vanligvis mye mer tilfredsstillende enn å rapportere. Dette er utfordrende, for det er mye arbeid som må gjøres for å overholde de nye reglene rundt rapportering.

9. Investeringene i bærekraft øker

Etterlevelse av CSRD er ikke bare en kostnad, men en strategisk investering. Ved å minimere risiko og utnytte muligheter, bygger bedrifter motstandskraft mot en fremtid i endring. En proaktiv tilnærming til bærekraft åpner døren for innovasjon, økte investeringer og raskere vekst.

 

Les mer om Stratsys sitt CSRD-produkt for bærekraftsledelse her, eller kontakt oss direkte dersom du vil vite mer.