Har du kommet i gang med implementeringen av GRI Universal Standards 2021 – de nye retningslinjene for bærekraftsrapportering? De nye kravene som gjelder fra januar 2023 påvirker alle selskaper og organisasjoner som rapporterer iht. Global Reporting Initiative (GRI). Her deler Stratsys bærekraftsekspert Cecilia Almér sine beste tips for å tilpasse rapporteringen til de endrede kravene.
Endringer i GRI tredde i kraft 1. januar 2023
Formålet med oppdateringen er å legge til rette for en mer transparent, relevant og konsistent bærekraftsrapportering. GRIs nye standarder for bærekraftsrapportering innebærer en tilpasning til internasjonale avtaler for due diligence på bærekraftseffekter, inkludert de om menneskerettigheter.
Endringene som ble varslet tilbake i 2021 gjelder fra 1. januar 2023. Det betyr at alle foretak og organisasjoner som omfattes av GRI må tilpasse rapporteringen sin til de nye standardene.
– De nye kravene innebærer blant annet endringer i gjennomføringen av vesentlighetsanalysen, en integrasjon av organisasjonens påvirkning på menneskerettigheter og tydeliggjøring av GRIs nøkkelbegreper, innleder Cecilia Almér, bærekraftsekspert i Stratsys.
Den økte betydningen av bærekraftsrapportering
Det pågår store endringer i kravene til bærekraftsrapportering – fra å ha vært et frivillig pluss; til for noen år tilbake å være et lovkrav for enklere rapportering, til å nå være standardisert på lik linje som kravene til en økonomisk årsrapport.
GRI, standarden for bærekraftsrapportering som i dag brukes av flertallet av verdens større organisasjoner og selskaper, gir god forberedelse til de rapporteringskravene som kommer innenfor EU.
Det er et faktum at virksomheter som tar bærekraftsarbeidet sitt på alvor øker konkurranseevnen sin blant alt fra investorer og kunder; til ansatte.
– I dag er bærekraft et kritisk forretningsspørsmål for flertallet av både norske og svenske selskaper. Når det er sagt, er det viktig å lage en bærekraftsrapport med substans, ikke bare som et markedsføringsprodukt som mangler reelle fakta, analyser og tiltak. GRIs nye standarder gir god veiledning i hvordan virksomheter tydelig og på en transparent måte utarbeider en bærekraftsrapport med vesentlige fakta, forklarer Cecilia.
5 viktige endringer i GRIs standarder
1. General disclosures er revidert
De generelle opplysningene (GRI 102) er revidert og heter nå GRI 2. Tidligere var det 56 generelle opplysninger, men dette er nå endret til 30 opplysninger som gjelder alle rapporterende virksomheter. Flere av disse er til en viss grad inkludert i årsregnskapet, men må nå også stå i GRI-indeksen.
2. Rapportering "core" og "comprehensive" er fjernet
De gamle rapporteringsalternativene "core" og "comprehensive" er fjernet. Nå er det kun ett applikasjonsnivå for virksomheter å rapportere i henhold til GRI-standarder.
3. Nye krav til rapportering av menneskerettigheter
Menneskerettigheter er blitt mye tydeligere integrert. GRI-standardene inkluderer nå rapportering av den faktiske og potensielle påvirkningen av organisasjonens aktiviteter på miljø, økonomi og mennesker, hvor påvirkningen deres på menneskerettigheter er inkludert.
4. Ny prosess for vesentlighetsanalyse
En ny prosess for å identifisere virksomhetens vesentlige problemstillinger er utviklet. Vesentlighetsanalysen i henhold til GRI er basert på grad av påvirkning og er obligatorisk. Husk at det ikke bare er resultatet av analysen som skal rapporteres, men også selve prosessen for å finne ut hvilke bærekraftspørsmål som er vesentlige; samt hvordan disse håndteres. Rapporten skal også angi hvordan interessenter har vært involvert i vesentlighetsanalysen.
Noe som er bra å kjenne til er at grad av påvirkning er ett av de to perspektivene i en dobbel vesentlighetsanalyse, som vil være et krav i det kommende Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD).
5. Integrering av due diligence og interessentdialog
Endringene innebærer krav om rapportering av due diligence og nye retningslinjer rundt interessentdialog. Due diligence på lik linje med interessentdialoger skal håndteres som løpende prosesser – det vil si at de ikke bare skal gjennomgås ved rapporteringen, men også være en del av det systematiske bærekraftsarbeidet. Interessentdialoger utgjør en viktig del av prosessen for å avgjøre vesentlige spørsmål.
En systemstøtte for å administrere bærekraftsrapporteringen
En utfordring for mange virksomheter er at bærekraftsrapporteringen krever mye tid og ressurser. Det er mye data fra ulike deler av virksomheten som skal samles inn, sammenstilles og analyseres. Stratsys sitt produkt for bærekraftsledelse gjør det mulig å administrere gjeldende bærekraftsrammeverk i ett verktøy og forenkler både rapporteringen og analyseringen av data.
– Formålet med verktøyet er å effektivisere hele prosessen med bærekraftsrapporteringen ved å forenkle innsamling og sammenstilling av data; samtidig som å muliggjøre en strukturert måte å jobbe mot virksomhetens bærekraftsmål og aktiviteter. Stratsys tilbyr hjelp til å leve opp til og holde oversikt over virksomhetens nåværende status og fremgang på bærekraftsområdet – noe som er avgjørende for å møte dagens rammeverk og fremfor alt kommende lovkrav, avslutter Cecilia.
Vil du vite mer om hvordan Stratsys kan hjelpe din organisasjon med bærekraftsarbeidet? Les gjerne mer om Stratsys sitt verktøy for bærekraftsledelse her.
