CSRD er EU sin nye lovgivning om ikke-finansiell bærekraftsrapportering, en revisjon av NFRD-direktivet. Men hva innebærer CSRD egentlig, hvilke selskaper er omfattet og hvordan kan man forberede seg på de nye retningslinjene? Finn ut mer her.
Denne artikkelen ble sist oppdatert 19. juni 2024
Hva innebærer CSRD?
CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) er et nytt direktiv som skal sikre at selskaper rapporterer om virkningen av sine sosiale og miljømessige aktiviteter. Direktivet vil gjelde for et bredt spekter av selskaper (store, mellomstore og små) som opererer på EU-markedet. I motsetning til NFRD; vil CSRD berøre flere selskaper, og kravene til hva bærekraftsrapporten skal inneholde er tydeligere spesifisert.
Hvorfor innføres CSRD?
Som tidligere nevnt; introduseres CSRD som en videreutvikling av det nåværende rammeverket for bærekraftsrapportering av ikke-finansielle aktiviteter, NFRD. Grunnen for oppdateringen er at tidligere krav ble ansett som for vage og uklare, og EU-kommisjonen utviklet derfor et tydeligere og strengere regelverk. Målet er å øke sammenlignbarheten og åpenheten, samt å forbedre kvaliteten på informasjonen som rapporteres.
Målet med CSRD er å gjøre det enklere for bedrifter å rapportere på de sosiale og miljømessige konsekvensene til virksomheten sin på en pålitelig måte. CSRD bidrar også til EU sin Green Deal, en bærekraftig omstilling og koblinger til Paris-avtalen.
3 viktige forberedelser til CSRD:
1. Identifiser hva som er de viktigste bærekraftsproblemene
Start med å forstå konteksten du opererer i, og dermed også verdikjeden din. Ved å identifisere og vurdere påvirkninger, risiko og muligheter knyttet til bærekraftsspørsmål kan du analysere hva som er vesentlig for deg og ditt selskap. Når dette er gjort, kan du identifisere eventuelle hull i din nåværende bærekraftsrapportering. Hva mangler for at dere skal kunne etterleve det nye direktivet?
CSRD medfører en rekke endringer, og noen av de største er som følger:
- Klargjøringer rundt dobbel vesentlighetsanalyse
- Rapportering skal skje i samsvar med European Sustainability Reporting Standards (ESRS)
- Krav til tredjepartsrevisjon
- Rapporten skal være en del av forvaltningsberetningen (ikke en separat rapport)
- Rapporten skal presenteres i et digitalt format i henhold til en felles standard i en kommende europeisk database
Les mer: Få oversikt over nøkkelkomponentene i en dobbel vesentlighetsanalyse
2. Samle bærekraftsarbeidet på én felles plattform
For å lykkes med det strategiske arbeidet og få bærekraftsspørsmål inn i både forretningsstrategien og det daglige arbeidet, er vår erfaring at det er behov for god oversikt, en evne til å kunne visualisere hvordan strategien henger sammen med det som er vesentlig; samt med mål, målinger og tiltak.
Bærekraftsarbeidet kan effektiviseres ved å samle lovkrav, rammeverk, strategi, informasjon og data i et felles samarbeidsområde i et digitalt verktøy. Hele organisasjonen kan da raskt få en oversikt over hva som gjelder og hvor man står i forhold til etterlevelse.
Les mer: CSRD Bærekraftsledelse i Stratsys
3. Gjennomgå arbeidet ditt med mål og KPI-er
Sørg for at kravene til bærekraftsrapporteringen blir en del av den overordnede ledelsen av organisasjonen. Hvordan organisasjonen håndterer miljømessig og sosial risiko, vil for eksempel ha stor innvirkning på måloppnåelsen. Forbered dere på CSRD ved å definere relevante KPI-er og hvordan dere skal gå frem for å samle inn informasjonen som kreves av CSRD.
Hvilke selskaper gjelder CSRD for?
CSRD forventes å dekke nesten 50 000 selskaper totalt. Lovgivningen er rettet mot store selskaper, børsnoterte selskaper, mellomstore og små selskaper. Store børsnoterte selskaper med mer enn 500 ansatte må begynne å rapportere CSRD i det første regnskapsåret som begynner etter 30. juni i år. Det betyr at store børsnoterte selskaper med et brutt regnskapsår som begynner etter juni, vil være de første til å publisere de første norske CSRD-rapportene høsten 2025.
Den neste gruppen som omfattes, er store selskaper og morselskaper i konsern som oppfyller minst to av tre kriterier i løpet av de to siste regnskapsårene:
- Netto Omsetning > 550 MNOK
- Balansesum > 280 MNOK
- Ansatte > 250
Disse selskapene vil bli berørt av CSRD den 1. januar 2025, noe som innebærer første rapportering i henhold til CSRD i 2026.
Direktivet vil også omfatte små og mellomstore bedrifter som har verdipapirer notert på et regulert marked, og som oppfyller mer enn ett av følgende vilkår i hvert av de to siste regnskapsårene:
- Netto Omsetning > 10 MNOK
- Balansesum > 5 MNOK
- Ansatte > 10
Kravene til små og mellomstore bedrifter forventes å være litt mindre strenge enn for store selskaper. SMB-er som oppfyller terskelverdiene ovenfor, vil bli rammet 1. januar 2026 med rapportering i 2027, men det er mulighet for unntak frem til 2028.
Den siste gruppen, i det som nå er fastsatt i lovverket, er ikke-EU-selskaper. Dette gjelder fra 1. januar 2028. For disse gjelder følgende kriterier:
- Netto Omsetning innenfor EØS 1,7 MDNOK
Og 1 av følgende kriterier: - Datterselskaper i EU som oppfyller rapporteringskravene
- Filial i EU har en omsetning på 450 MNOK
Alle selskaper oppfordres til å begynne å forberede rapporteringen så snart som mulig for å lette overgangen. Selskaper som utsetter rapporteringen i henhold til CSRD, risikerer å bli mindre attraktive for både investorer, ettersom det ikke er mulig å sammenligne med andre selskaper, samt fra et konkurransemessig synspunkt.
Lær mer om dobbel vesentlighetsanalyse
Dobbel vesentlighetsanalyse sikrer at bærekraftsrapporteringen deres er relevant, troverdig og i samsvar med standardene og forskriftene i CSRD og ESRS. I denne veiledningen får du lære mer om:
- Hva er en dobbel vesentlighetsanalyse, og hvordan fungerer den?
- Hvordan du kan effektivisere arbeidet ditt med en dobbel vesentlighetsanalyse.
